Tallord

Tallord er småord, som uttrykker nummer. Det eksisterer tretten tallord på esperanto:

nul

0

unu

1

du

2

tri

3

kvar

4

kvin

5

ses

6

sep

7

ok

8

naŭ

9

dek

10

cent

100

mil

1000

Andre nummer uttrykker man med kombinasjon av tallord. Man sier først hvor mange tusen det er, etterpå hvor mange hundre, og etterpå hvor mange tiere, og til slutt hvor mange enere:

11

dek unu

12

dek du

13

dek tri

14

dek kvar

15

dek kvin

16

dek ses

17

dek sep

18

dek ok

19

dek naŭ

20

dudek

21

dudek unu

22

dudek du

23

dudek tri

30

tridek

40

kvardek

50

kvindek

60

sesdek

70

sepdek

80

okdek

90

naŭdek

100

cent

101

cent unu

110

cent dek

111

cent dek unu

200

ducent

232

ducent tridek du

300

tricent

400

kvarcent

500

kvincent

600

sescent

700

sepcent

800

okcent

900

naŭcent

1000

mil

1001

mil unu

1011

mil dek unu

1111

mil cent dek unu

1234

mil ducent tridek kvar

2000

du mil

2678

du mil sescent sepdek ok

3000

tri mil

4000

kvar mil

5000

kvin mil

6000

ses mil

7000

sep mil

8000

ok mil

9000

naŭ mil

10000

dek mil

11000

dek unu mil

12000

dek du mil

20000

dudek mil

30000

tridek mil

42000

kvardek du mil

999000

naŭcent naŭdek naŭ mil

999999

naŭcent naŭdek naŭ mil naŭcent naŭdek naŭ

Tiere og hundreder er sammenskrivninger ( og uttalelser ) som hver er et ord: dudek, tridek, ducent, tricent o.s.v. Alle andre blir skrevet som separate ord, også tusener.

Tiere og hundreder mottar samme som andre ord trykk på den nest siste vokalen: dUdek, trIdek, dUcent, trIcent. Alt annet blir uttalt som særskilte ord: dEk dU, dEk trI, cEnt dU, cEnt trI, cEnt dEk dU, dU mIl, trI mIl, dU mIl dEk dU.

Hvis man av slike grunnleggende talluttrykk skaper ordsammensetninger, f.eks. substantiviske tallord eller adjektiviske tallord , kan man likevel eller må dra sammen, eventuelt med delingsstreker.

Nul er opprinnelig et substantiv: nulo ( navnet på sifferet 0 ). Men man har også lenge brukt den som tallord uten endelse, f.eks.: 0,5 = nul komo kvin (auxnulo komo kvin).

Noen ganger kan man bruke den forkortete formen un` i stedet for unu .

Bruk av tallord

Tallord forekommer oftest som tillegg til substantiv. Tallordene får da ikke endelsene N og J:

Noen ganger er substantivet utelatt ( underforstått ):

Nul vises som talltillegg vanligvis bare foran måleenheter:

I andre tilfeller bruker man vanligvis neniu : Mi havas neniun malamikon.

Tallord kan også forekomme selvstendige i diverse setningsroller. Ofte opptrer de substantiviske. Man bruker aldri endelsene J eller N:

Når det handler om tall, kan man også bruke ordenstall : la dua numero, la jaro 1990-a, la tricent-tridek-tria ĉambro. Men det kan være forskjell mellom rekkefølge og tall. F.eks. kvara betyr, at det er tre andre foran i rekkefølge, mens numero kvar betyr, at saken har siffer 4 som et slags "navn". I hotell f.eks. mangler det ofte nummer, og derfor er ikke f.eks. rom nummer hundre absolutt rom nummer hundre. Og hvis man står ved enden av en gate, kan man si, at hus nummer en ikke er det første huset, men det siste.

Spesielle bruk av unu

Den grunnleggende betydningen av unu er tallverdi. Slik bruk er forklart her foran sammen med de andre tallordene. Men unu har også noen spesielle betydninger og bruk. Unu kan uttrykke blant annet likhet , det unike , individualitet og identitet :

Unu blir også brukt individuelt uten substantiv etter. Ofte kan man si, at substantivet er underforstått, men noen ganger hadde tillegg av substantiv bare forstyrret. Da unu blir brukt som pronomen:

Når det individuelle eller stedsordaktige ( noen ganger det unike) unu blir brukt om flere individ, får det endelsen J:

Formen unu kan ikke motta endelsen N. Det er en grunnleggende regel, som alltid gjelder, om unu viser tall eller individualitet eller unikhet: Unu mi renkontis en Londono, alian en Parizo. Bruk aldri formen unun . Men formen unuj kan motta N- endelse, fordi unuj aldri kan være rent tallord. Det viser alltid individualitet eller unikhet. Formen unujn er likevel nødvendig bare meget sjelden: Unujn mi renkontis en Londono, aliajn en Parizo.

Regelen, som forbyr unun , men tillater unujn , er rar fra et logisk synspunkt. Men den er meget god fra et synspunkt fra praktisk bruk. I praksis er telling, unikhet og individuell bruk av unu er ikke stivt mulig å skille. Det er mange grensetilfeller, og derfor har den enkle regelen, at unu aldri skal ha N- endelse, er meget praktisk. Man trenger ikke tenke alltid, om unu viser tall, unikhet eller individualitet. Unuj viser alltid individualitet eller unikhet, og derfor er det ikke problem å bruke N- endelse etter den, hvis setningsrollen krever det.

Ikke bland det individuelle unu med tabellordet iu . Det individuelle unu viser, at taleren vet godt, hvilken individuell han snakker om ( mens tilhøreren muligens ikke vet ). Iu viser, at identiteten til den omtalte individuelle er ikke kjent eller uklar, eller at identiteten ikke er viktig:

Ofte kan man bruke iu i stedet for unu , når det ikke er viktig å vise, om individet er kjent for taleren. Men unu er mer presist. Det viser, at taleren jo kjenner identiteten.

Adjektivet certa har iblant en betydning lik individuelle unu , men certa er sterkere. Den viser med betoning, at noe er sikkert kjent for taleren ( men muligens ikke for tilhøreren): certaj okazoj multe da saĝo estas pli malbona, ol se oni ĝin tute ne havus. Hieraŭ vizitis min certa sinjorino Schmidt.

Den mangesidige bruk av unu synes merkelig for noen, blant annet fordi lærebøker sjelden forklarer den. Derfor foretrekker mange å bruke unu bare i ren tallrolle, og foretrekker for andre betydninger ordene iu(j) , kelka(j) og certa(j) . Dette gjør språket fattig, fordi alle disse ordene uttrykker forskjellige nyanser, og alle disse nyansene er nødvendige.

Unu... la alia

Stedsordaktige unu er en del av uttrykket unu...(la) alia , med hvilket man viser gjensidighet. Unu...(la) alia representerer den hele forkortete setningen. Unu er normalt subjekt i hele setningen, og (la) alia er objekt eller har en annen rolle som ikke er subjekt:

Man kan nesten alltid bruke unu.. (la) alia uten J-endelser. Etter behov kan man likevel legge til J-endelse til alia og også til La junaj knabinoj kaj junuloj ĉe la lageto babilas unuj kun la aliaj.unuLa registaroj ĵetas la homojn unujn kontraŭ la aliajn. = La registaroj ĵetas unujn homojn kontraŭ la aliajn homojn. avhengig av hva meningen er: La junaj knabinoj kaj junuloj ĉe la lageto babilas unuj kun la aliaj. Unuj el ili babilas kun aliaj el ili (Noen av dem snakker med andre av dem). Noen ganger må man bruke formen unujn: La registaroj ĵetas la homojn unujn kontraŭ la aliajn. = La registaroj ĵetas unujn homojn kontraŭ la aliajn homojn.

I stedet for unu..la alia kan man noen ganger bruke ordet reciproke sammen med si eller annet pronomen: La knabino kaj la knabo kisis sin reciproke. = La knabino kaj la knabo kisis unu la alian. Man kan også bruke reciproke sammen med unu..la alia for å betone gjensidigheten: Vi ne estas reciproke egalaj unu al la alia en la regiono de la spirito. Man kan også bruke inter som prefiks ved verb, ofte sammen med si eller et annet pronomen, eller uttrykket inter si inter ni , inter vi , som alltid betyr unu kun la alia eller lignende: Ili sin interakuzas. = Ili akuzas unu la alian. Ili interparolas. = Ili parolas unu kun la alia. Ili estis tre amikaj inter si. Man bruker aldri pronomenet si sammen med unu..la alia . Ikke si: Ili amas sin unu la alian. Si enkelt: Ili amas unu la alian.

Substantiviske tallord

Tallord med suffikset ON viser brøk:

Høyere tall enn 999999 blir uttrykt med substantiviske tallord:

miliono

1.000.000 ( seks nuller )

miliardo

1.000.000.000 ( = ni nuller )

biliono

1.000.000.000.000 ( = tolv nuller )

triliono

1.000.000.000.000.000.000 ( = atten nuller )

Noen språk, blant annet engelsk og russisk, gir helt andre verdier til tallordene med lignende former som biliono og triliono . Esperantoordene har likevel bare de betydningene som er vist foran, ingen andre. Det eksisterer høyere slike ord, men de blir meget sjelden brukt.

Substantiviske tallord får endelsene J og N etter de samme reglene som andre substantiv:

Substantiviske tallord kan ikke direkte beskrive et substantiv, men blir brukt sammen med preposisjonen da :

Også ON- ord med O- endelse trenger en hjelpepreposisjon: Unu tago estas tricent-sesdek-kvinono aŭ tricent-sesdek-sesono de jaro.

Også tall kan bli substantiv ved å legge til O- endelse. Da viser de en sak med relasjon til tallet, eller gruppen med så mange saker. Foran O- endelse trekker man alltid sammen tallord. For klargjøring kan man bruke delingsstreker, hvor det normalt ville være mellomrom:

Blandete tall

Når man blander tallord og substantiviske tallord i et nummer, kolliderer deres forskjellige regler. Tallord vil være tillegg til hovedordet, mens substantiviske tallord er selv hovedordet med da - uttrykk etter seg. Generelt er den rette løsningen å bruke da i slike tilfeller, fordi da sammen med tallordene er uvanlig, men ikke feil:

Adjektiviske tallord

Hvis man legger til endelsen A til tallord, skaper man adjektiv, som viser posisjon i rekkefølge, ordenstall :

Ordenstall får J- endelse og N- endelse på samme måte som vanlige adjektiv:

Hvis man legger til A- endelse til flertallsord, kan man legge til alt i et ord, men man kan også la de være adskilte ord. I alle tilfeller setter man A- endelsen sist. Hvis man setter sammen, kan man skrive bindestrek for klarhet. Da setter man strekene slik, hvor det er litt plass i det opprinnelige flerordstallet:

Når man bruker ordenstall-ord ved siden av vanlige tallord, setter man ordenstalluttrykket først for klarhet:

Andre tallord med A- endelse

ON- ord med A- endelse er vanligvis adjektiv.

Miliona , miliarda o.s.v. er vanlige adjektiv, som i teorien kan ha forskjellige betydninger etter sammenhengen. Men i praksis framkommer nesten bare betydningen av rekkefølge: Nia miliona kliento ricevos specialan donacon.

Også nula er vanlig adjektiv, som i teorien kan bli brukt med diverse betydninger etter sammenhengen, f.eks. med betydning av rekkefølge: je la nula horo kaj tridek minutoj. I praksis blir den brukt nesten bare med betydningen " ikke eksisterende, verdiløs, ugyldig ": Bruo potenca, nula esenco.

Adjektiv i rekkefølge fra miksitaj nombroj er mulig i teorien, men kan knapt anbefales: nia du-milion-unua kliento. Man foretrekker å bruke uttrykket med numero : nia kliento numero du milionoj unu.

Adverbiale tallord

Tallord med E- endelse har den samme betydningen som de tilsvarende adjektivformene :

Nyansering av tallord

Preposisjonene ĝis, inter kaj po kan brukes med tallord for å nyansere dem på forskjellige måter:

I disse setningene angår preposisjonen på ingen måte det etterfølgende substantivet, men har betydning bare for tallet. Hvis man tar bort tallordet, må også nyanseangivelsen forsvinne, fordi den ikke lenger har noen mening:

Slike preposisjoner viser da ikke setningsrollen, når de nyanserer tall. De er ikke rollevisere, men har en slags adverbial rolle: ĉirkaŭ = proksimume; de = minimume; ĝis = maksimume.

Tallord som nyanseverktøy kan forekomme sammen med riktige rollevisere, som viser setningsrollen til hele uttrykket:

I slike her setninger bruker man slike her småord bare som nyanseverktøy, og ikke som preposisjon - med unntak av po . Om po varierer språkbruken. Noen bruker po alltid som sann preposisjon, som betyr, at de aldri bruker N- endelse sammen med po , selv om setningsdelen har rolle som objekt i setningen, f.eks. Mi donis al ili po dek eŭroj. Andre bruker po alltid adverbialt, f.eks. Mi donis al ili po dek eŭrojn. Begge bruksmåtene er helt gode og rette.

Matematiske uttrykk

Likhetstegn ( = ) kan man uttale som faras eller estas eller egalas (al) , mer- eller mindre etter ønske: du kaj du faras kvar, dek minus tri estas sep, du oble du egalas (al) kvar.

Ikke bruk punktum i stedet for komma ved desimaler. Punktum blir brukt som desimaltegn bare i noen land. Esperanto, slik som de fleste land og språk, bruker komma.

Ord som er mindre enn en som gram og cent kan man noen ganger underforstå i slike her uttrykk: tri kilogramoj (kaj) sepcent, kvar dolaroj (kaj) sepdek kvin. Men man må være oppmerksom på, at det ikke oppstår tvil, om hvilken underforstått enhet det handler om.

Timer

For å vise time må man følge noen av de følgende modellene. Ordene horo og minutoj er ofte bare underforstått:

For videre klarhet kan man legge til uttrykk som en la antauxtagmezo eller antauxtagmeze , og en la posttagmezo eller posttagmeze . Men man kan også bruke det 24- timers systemet:

I stedet for 15 minutoj kan man bruke kvarono , kvaronhoro eller kvarona horo . Anstataux 30 minutoj kan man bruke duono , duonhoro eller duona horo .

Klokketimer viser man med ordenstall: tria , nauxa , dek-dua o.s.v. For å spørre om klokken bruker man spørreordet kiom + A-endelse → kioma .

For å vise, når noe skjer, må man bruke rolleviser, normalt je, antaŭ, post, ĝis aux ĉirkaŭ: eller

Når det handler om timer, skal man ikke bruke rolleviseren N, fordi man risikerer forvirring mellom timen og dato, som også blir vist med ordenstall: je la tria = "je la tria horo", la trian = "en la tria tago de la monato"

Datoer

For å vise dato må man følge disse modellene. Ordene tago og en la jaro er meget ofte bare underforstått:

For år kan man også bruke ordenstall, men det skjer sjeldnere og sjeldnere: Estis la lasta de Januaro (en la jaro) mil-okcent-okdek-sepa.

Mellom dagen og måneden bruker man alltid de , fordi ordenstallet ikke forholder seg til måneden, men til ordet tago , som normalt er utelatt: la unua de Majo = la unua tago de Majo, la dek-tria de Decembro = la dek-tria tago de Decembro. Hvis man sier la unua Majo , snakker man om den første av mange mai- måneder.

For å vise datoen, når noe skjedde, skjer, eller kommer til å skje, bruker man brukbar rolleviser. Ofte bruker man endelsen N