Småordene kaj , aux , sed , plus , minus kaj nek er konjunksjoner. Om nek les i forklaringene om nektelse .

Kaj

Kaj forbinder to saker som spiller samme rolle i setningen.

Hvis det er mer enn to saker med samme rolle, legger man vanligvis Kaj bare foran den siste, særlig hvis det er meget lang oppramsing av saker. Der hvor det mangler Kaj , kan man ta litt pause i uttalelsen. Skriftlig setter man der komma:

I talespråks stil forlater man iblant kaj :

For å framheve og holde fast på noe, kan man bruke kaj foran alle sakene, også foran den første .

Diverse slags forhold mellom sammenbundne setninger

Når setninger er bundet sammen ved hjelp av Kaj , kan den forbindelsen representere mange forskjellig betydningsrelasjoner. Hvordan forholdet er må man forstå ut fra sammenhengen:

Aŭ

Aux fungerer på samme måte som og . Det kan binde sammen de samme sakene på de samme måtene, men aux viser, at de sammenbundne sakene er alternativer . Aux viser, at man kan gjøre et valg mellom de sammenbundne sakene, eller at det er usikkert, hvilken av dem som gjelder:

Vanligvis er aux utelatt. Det betyr, at bare en av alternativene kan gjelde. Noen ganger er aux likevel inklusiv. Da tillater det, at man velger mer enn et alternativ ( eventuelt alle). Om aux er inklusiv eller eksklusiv, viser sammenhengen. For med betoning vise, at aux er eksklusiv, kan man bruke aux foran ethvert alternativ . For å vise, at aux er inklusiv, bruker man noen ganger, særlig i skriftlig språk, uttrykket Kaj/aux : La vojagxo okazos per trajno Kaj/aux buso . = La vojagxo okazos per trajno aux buso, aux per trajno Kaj buso. La vojagxo okazos per trajno aux buso aux ambaux. Normalt bruker man ikke Kaj/aux i talespråket, bare i skriftspråket. Det er å anbefale å unngå Kaj/aux også i skriftlig bruk. Det er bedre å direkte uttale muligheten for å velge alle alternativene.

Sed

Konjunksjonen sed forbinder setninger eller setningsdeler, og viser at de på en eller anen måte står i motsetning til hverandre.

Sed forekommer ofte sammen med tamen , som da understreker kontrasten:

Hvis man bruker tamen , kan man ofte like godt bruke kaj 2} i stedet for sed , fordi kontrasten uttrykker tilstrekkelig tamen :

Tamen har normalt rollen som adjektiv, mens sed er konjunksjon. Derfor forekommer sed i begynnelsen av setningen, mens tamen kan forekomme i forskjellige posisjoner inne i setningen. Noen ganger forekommer tamen i begynnelsen av hovedsetningen, som er nært knyttet til hovedsetningen foran. Da får tamen en konjunksjonsrolle. Tamen er da i praksis likestilt med sed . Man kunne også si, at sed eller kaj er underforstått: Li estas tre ekkolerema kaj ekscitigxas ofte cxe la plej malgranda bagatelo; tamen li estas tre pardonema, li ne portas longe la koleron Kaj li tute ne estas vengxema. Han eksploderer og blir opphisset fort ved den minste bagatell; men han ber meget fort om unnskyldning, han bærer ikke lenge på sinne og han er slett ikke hevngjerrig.

Plus og minus

Småordene plus og minus er hovedsakelig brukt i matematikk og lignende uttrykk for å representere symbolene + plus og ( minus ). Plus viser addisjon, positivitet o.l. Minus viser subtraksjon, negativitet o.l.

Men iblant 1} blir plus brukt som konjunksjon istedet for kaj , når det handler om addisjon eller lignende. Minus 2} kan på samme måte erstatte sed ne , når det handler om subtraksjon eller lignende:

Noen ganger blir plus og minus brukt som preposisjoner , simile al kun og sen , da alltid uten N- endelse etter. Det er likevel å foretrekke alltid å bruke plus og minus som konjunksjoner etter de foran nevnte eksemplene, og legge til N- endelse når setningsrollen krever det.

Konjunksjoner mellom ordstumper

Iblant, særlig i skriftlig språk, bruker man kaj for å forbinde to eller flere elementer av et sammensatt ord for å forkorte setningen.

Alle disse setningene er tilstrekkelig unaturlige. Generelt er de ikke til å anbefale, særlig når de inneholder ordstumper uten endelser, som normalt ikke er mulig i esperanto. Man foretrekker å bruke andre midler til forkortninger: