N-endelsen kalles akkusativendelse eller bare akkusativ. Den kan brukes som endelse bak forskjellige typer ord:

• substantiver: domo → domon, hundo → hundon, virino → virinon, seĝoj → seĝojn, ekskursoj → ekskursojn
• adjektiver: ruĝa → ruĝan, granda → grandan, virina → virinan, verdaj → verdajn, knabaj → knabajn
• personlige pronomener: mi → min, ĝi → ĝin, ili → ilin, oni → onin, si → sin
• tabellord med U, O, og A: kiu → kiun, iu → iun, ĉiuj → ĉiujn, kio → kion, ĉio → ĉion, ia → ian, nenia → nenian, tiaj → tiajn
• stedsvisende adverb og stedsvisende tabell ord med E: hejme → hejmen, tie → tien, ie → ien

N-endelsen står alltid bak eventuelle J-endelser: domojn, hundojn, virinojn, ruĝajn, grandajn, virinajn, kiujn, kiajn

Dersom et substantiv har N-endelse skal også alle adjektiv og tabellord med U og A, som er epiteter (forklarende tilleggsord) til det substantivet, ha N-endelse.

Objektspredikativ, imidlertid, skal ikke ha N-endelse: Mi refarbis la flavajn seĝojn blankaj.

N-endelsen kan vise:

• objekt
• mål
• tidspunkt
• retning
• andre betydninger

Objekt

Et objekt er det som er direkte berørt av handling. Direkte objekt vises ved akkussativ N-endelse. Det gjør det mulig å bruke ulike ordstillinger.

Alle de følgende setningene har den samme grunnleggende betydningen: kato mordas hundon (en katt biter en hund); kato hundon mordas; mordas kato hundon; mordas hundon kato; hundon kato mordas; hundon mordas kato (i hvert tilfelle er det katten som biter, mens hunden lider av bitingen). På grunn av N-endelsen er alle de seks variantene med samme betydning helt forståelige. Ordstillingen er avhengig kun av stil og smak.

Mi amas vin (jeg elsker deg); mi vin amas; vin mi amas; vin amas mi; amas mi vin; amas vin mi. Alle seks variantene har den samme grunnleggende betydningen: Handlingen amas (elsker) er det «mi» (jeg) som gjør, og kjærligheten rettes mot «vi» (deg).

En setning med objekt kan man endre til en passivsetning. På den måten blir objektet subjekt.

Esti og lignende verb er ikke handlinger som rettes mot noe. Setningsdeler som er relatert til esti, er ikke objekt, men predikativ, som aldri har N-endelse: Tio estas tri seĝoj. (Det er tre stoler.) Mi estas kuracisto. (Jeg er lege.) Ŝi fariĝis doktoro. (Hun ble lege.) Mia patro nomiĝas Karlo. (Faren min heter Karl.)

Verbets subjekt kan også stå etter predikatet. Ved noen verb er en slik ordstilling svært mye brukt. Ikke bruk N-endelse ved slike subjekt:

Mål

Mål som adverbial og suplement har ofte N-endelse.

Tidsangivelse

N-endelse ved tidsangivelse kan vise mål av tidslenge, varighet eller hyppighet. Slike uttrykk svarer på spørsmålene: kiel longe? (hvor lenge?), (dum) kiom da tempo? (i løpet av hvor lang tid?), kiel ofte? (hvor ofte?) osv.

Som oftest er en tidsangivende N-setningesdel adverbial av verbet:

En tidsangivende N-setningsdel kan også være suplement til et adjektiv eller adverb:

En tidsangivende setningsdel kan også samarbeide med de tidsangivende adverbialene post (etter) eller antaŭ for å sammen vise tid: Du tagojn post tio ŝi forveturis Norvegujon. Pasis du tagoj post "tio".

Diverse mål

Andre mål fungerer på samme måte som tidsangivelser. Det kan være mål på romlig lengde, høyde, bredde, avstand, dybde, vekt, pris osv. De besvarer spørsmålene kiom? (hovr mange?), kiel multe? (hvor mye?), kiel malproksime? (hvor nært?), kiel longe? (hvor lang?), kiel alte? (hvor høy?), kiel profunde? (hvor dyp?), kiel peze? (hvor tung?) osv.:

Mål uten rollemarkør

Mål kan også dukke opp som ordklasse som ikke har rollemarkør: Dek jaroj (ti år) er vært lang tid. Dek jaroj er her subjekt. Pasis du tagoj (det gikk to dager). Du tagoj har rollen som subjekt.

Tidspunkt

Setningsdel med N-endelse kan være et adverbial som viser tidspunkt. Et slikt N-adverbial svarer på spørsmålene: kiam? (når?), kiudate? (hvilken dato?), kiutage? (hvilken dag?), kiujare? (hvilket år?), kiufoje? (hvilken gang?) osv.

Ved navn på ukedager, viser akkusativ substantiv til en bestemt kjent dag: dimanĉon = «på en bestemt kjent søndag», selv om man ikke bruker la. Adverbformen av en slik ukedag viser vanligvis at det handler om slike dager: dimanĉe = «på søndag, hver søndag»: Mi alvenos en Lyon lundon la 30-an de Aŭgusto. (Jeg ankommer Lyon på mandag den 30. august.)

Når man uttrykker horesprimoj (klokkeslett) bruker man je, særlig dersom ordet horo fjernes for å ikke blande time med dato:

Tidspunkt uten rollemarkør

Tidspunkt kan også dukke opp som ordklasse som ikke har rollemarkør: Hodiaŭ estas sabato, kaj morgaŭ estos dimanĉo. (I dag er det lørdag, og i morgen er det søndag) Sabato og dimanĉo har rollen som subjekt.

Retning

N-adverbial og N-suplement kan vise retning. I slike tilfeller besvares spørsmålene al kiu loko? (til hvilket sted?), en kiu direkto? (i hvilken retning) osv.

Enslig N-endelse

Et enslig retningsvisende N-endelse bruker man kun når det hander om å reise inn til noe. Man sier ikke iri muron, iri kuraciston, men iri al muro, al kuracisto. Faktisk bruker man enslig N-endelse kun ved stedsnavn (særlig bynavn).

N ved en, sur og sub

Retningsvisende N-endelse brukes oftest sammen med en, sur og sub, de tre viktigste stedsvisende preposisjoner . Når en, sur og sub viser enkel beliggenhet, kan man bruke dem uten N-endelse. Men dersom man ønsker å vise at noe beveger seg til det stedet, må man avslutte med en rollemarkør som viser retning. I teorien kunne man bruke al (al en, al sur, al sub), men i praksis bruker man alltid N-endelse:

Ved andre stedsvisende preposisjoner enn en, sur og sub, bruker man ofte ikke retningsvisende N-endelse, men lar konteksten vise at det handler om retning. Men man kan selvfølgelig bruke retningsvisende N-endelse også ved andre stedsvisende preposisjoner dersom dette hjelper på forståelsen:

I noen tilfeller bruker man vanligvis ikke retningsvisende N-endelse, fordi det virkelige målet er et underforstått uttrykk. Det uttrykket ville fått N-endelse hvis man legger det til:

Det er likevel ikke feil å si sub la kverkon (under eika) og antaŭ min (foran meg), for også de uttrykkene kan være å anse som mål i de setningene.

Stedspreposisjoner er ofte brukt billedlig. No abstrakt, ikke stedbundet, er uttrykt som sted. Også i slike tilfeller kan man bruke retningsvisende N-endelse for å uttrykke billedlig retning, f.eks.: Mi ŝanĝos ilian malĝojon en ĝojon.

Noen preposisjoner viser i seg selv retning: al, ĝis, el og de. De preposisjonene viser aldri beliggenhet. Etter dem bruker man ikke N-endelse: al la urbo (til byen), ĝis la fino (til endes), el la lernejo (ut fra skolen), de la komenco (fra begynnelsen).

N etter stedsvisende adverb

Man kan bruke N-endelse også etter stedsvisende adverb med E-endelse, og etter stedsvisende tabellord for å vise retning til et eller annet sted:

N for andre betydninger

N-adverbial og N-suplement viser som oftest mål, tidspunkt eller retning, men noen ganger kan en slik N-setningsdel vise en annen rolle, hvor man vanligvis vil bruke preposisjon:

I teorien kan man alltid erstatte en preposisjon med N dersom meningen ikke blir utydelig. Særlig bruker man ofte N i stedet for je. Regelen om tydelighet gjør det likevel nesten alltid umulig å bruke N i stedet for de fra-bevegende preposisjonene de og el, fordi N er en til-bevegende rollemarkør. Noen ganger møter man likevel setninger som: Ili eliris la buson. (De gikk ut av bussen.) I slike tilfeller er N-endelen en del av et objekt: «la buso» (bussen) er objektet til handlingen «eliri» (å gå ut). Det er mye tydeligere og dermed anbefalt, å si: Ili eliris el la buso.

Akkusativ og egennavn

Ved helt esperantifiserte egennavn brukes akkusativ helt etter de tidligere nevnte reglene:

Ikke-esperantifiserte egennavn kan brukes uten O-endelse. Ved slike egennavn kan man også utelate N-endelse, selv når ordklassen i prinsippet krever en slik endelse:

Dersom navnet kan ta N-endelse (dersom det ender på en vokal), kan man selvfølgelig legge til denne endelsen. Man kan også legge til O-endelse bak fremmednavn. Dersom man bruker O-endelse kan man også bruke N-endelse dersom fremmednavnet krever dette. Man kan også sette tittel eller lignende uttrykkk foran som kan ta N-endelse: