AĈ

AĈ ="dårlig kvalitet, udugelig, verdiløs".

AD

AD ="fortsatt handling"

Hvis man vil vise at det er spørsmål om en handling, men ikke ønsker en fortsettende betydning av AD, må man bruke et annet rotord uten fortsettende betydning, eller uttrykke seg helt annerledes: martelado fortsatt hamring → martelbato = et slag med hammer; brosado fortsatt børsting → brostiro = et froterende drag med en børste.

AĴ

AĴ ="en (konkret) sak".

Man kan noen ganger legge til partisippsuffiks for nærmere presisering: drasxatajxo ( korn, som man tresker), drasxitajxo (korn, som man alt har tresket), drasxotajxo (korn, som man har til hensikt treske), brulantajxo (noe, som er brennende), brulintajxo ( noe, som allerede er oppbrent). Normalt er likevel et enkelt AJX- ord helt tilstrekkelig.

AN

AN ="medlem av en gruppe, innbygger på et sted, tilhenger av en doktrine, person som tilhører et sted" o.l.

AR

AR ="et hele eller en samling av mange like saker"

ĈJ

Per CXJ lager man kjælenavn på menn. Foran CXJ bruker man forkortet form av navnet. Vanligvis bevarer man cirka 1 til 5 bokstaver:

CXJ, samme som NJ , er et litt spesielt suffiks, fordi det ikke begynner med vokal, og fordi man kan forkorte rotordet foran det. Noen ganger kunne man muligens først legge til suffikset UL , hvis det ville hjelpe å skape bedre form: Petro → Petrulo → Petruĉjo o.l. Det er likevel ikke tradisjon, heller ikke helt logisk, men når det handler om kjælenavn, er hverken tradisjon, logikk, eller stiv grammatikk viktig. Kjælenavn kan man faktisk skape helt etter ønske ( f.eks. med låneord fra andre språk ).

EBL

EBL ="kan bli gjort". Man kan bruke EBL bare med transitive verb:

Man bruker noen ganger EBL ( og også IND og END ) etter verb som normalt er intransitiv, men som kunne ha objekt:

Vanligvis sier man iri sur/ laux vojo og logxi en domo , men også iri vojon og logxi domon er korrekt, men meget sjelden.

EC

EC ="kvalitet eller tilstand (hos noen eller noe)". EC viser alltid noe abstrakt (kvalitet eller tilstand).

Noen ganger blir EC brukt ulogisk grunnet innflytelse fra nasjonale språk: * Bedauxrinde mi ne havas la eblecon tion cxi fari. * Faktisk handler det slettes ikke om egenskaper, men om muligheter eblo ( eller eventuelt eblajxo . Si som Zamenhof: Bedauxrinde mi ne havas la eblon tion cxi fari. ( Hvis man er usikker mellom eblo og ebleco , velger man eblo , fordi det er en sammenfattet form for ebleco , og for eblajxo , og derfor kan eblo knapt noen gang være feil valg.)

EC kan også brukes med A- endelse eller E- endelse ( eller verbendelse ). Slike former har normalt betydningen " lik, likt, ser ut som, på samme måte som ":

Iblant kan man for klarheten i stedet bruke sammensetninger med sxajna , simila , maniera eller stila . Iblant betyr former med ...eca " relatert til den egenskapen, angående den egenskapen ": patreca testo = farskapstest, test for å finne ut om en eller annen er faren.

EG

EG ="høy(este) grad, største sort"

EJ

EJ ="sted, område, hus, rom o.l. bestemt for noe". Det som står foran EJ, er alltid det som skjer eller finnes på stedet.

Hvis det handler om en fabrikk eller lignende, foretrekker man å bruke klare sammensetninger : tabakfarejo = " et sted hvor man produserer sigaretter og andre tobakksvarer ". stalejo eller sxtalfabriko = " stålfabrikk " gisejo eller gisfabriko = fabrikk for støp og støpevarer ".

EM

EM ="tilbøyelighet til noe".

EM- ord viser oftest at noe på grunn av sin natur ofte eller fortsatt er avhengig av handlingen

Noen ganger bruker man EM for øyeblikket eller tilfeldig ønske, eller for passerende behov:

Man kan alternativt bruke sammensetninger med vola :villig mangxivola , vengxovola . Men normalt er EM tilstrekkelig.

I noen ord EM viser evne

Man kan også bruke sammensetninger med pova eller kapabla : produktipova , kreokapabla . Normalt er det tilstrekkelig klart med EM.

I noen ord EM betyr at man på grunn av sin natur blir truet av noe, at man risikerer noe, som man ikke vil:

Noen ganger lager man EM- ord som ikke stammer fra verb:

Gastema kan bli forstått slik at man " liker å være gjest ". Hvis det ikke handler om den betydningen, kan det være å foretrekke å bruke sammensetninger med ama : gastama = slik, at man elsker gjestene ", gjestfri samseksama = " slik, at man elsker eget kjønn ". På den andre siden, når AM synes for sterk eller betydningen ikke treffer, er mulig EM å foretrekke.

EM- ord har oftest A- endelse, men kan ha allslags endelser. Med O- endelsen la man tidligere vanligvis til suffikset EC: mangxemeco , timemeco o.l. Men EC trengs vanligvis ikke. Det er tilstrekkelig mangxemo , timemo o.s.v. Foran suffikset UL kan man ofte forlate EM, hvis betydningen fortsatt er klar: timemulo → timulo, drinkemulo → drinkulo.

EM brukes også som vanligt rot: emo = øyeblikks tilbøyelighet, ema = tilbøyelig for øyeblikket

END

END ="må være gjort". Man kan bruke END bare på transitive verb.

ER

ER ="meget liten del av det hele". ER blir brukt når noe består av mange like smådeler. Det som står foran ER, viser alltid det hele som smådelene består av:

ER viser en av mange lignende utskillbare deler av det hele. Hvis det handler om forskjellige sorter eller individuelle deler, bruker man ikke ER, men PART: mondparto (- kontinento verdensdel, landparto landsdel, korpoparto kroppsdel, parto de libro . Hvis det handler om en del, som er knust i stykker eller revet av en helhet , bruker man PEC: Mi disŝiris la leteron kaj disĵetis ĝiajn pecetojn en ĉiujn angulojn de la ĉambro.

ESTR

ESTR ="person som leder og bestemmer, sjef". Det som står foran ESTR er alltid stedet hvor sjefen bestemmer, eller det som sjefen bestemmer over:

ET

ET =   (mest) laveste grad, ( mest) minste slag

Iblant bruker man ET som prefiks for å få fram en spesiell betydning:

ID

ID ="naskito". Det som står foran ID, viser alltid hvor den fødte stammer fra.

Normalt blir ID brukt ved dyreord. Da viser ID et umodent dyr, ungdyr født av det bestemte dyreslaget.

Noen ganger bruker man ID for en ung plante: arbo → arbido = ungt tre

Hos mennesker brukes ID for å vise barn, etterkommer, uten å ta i betraktning alder. Man bruker ID særlig ved titler og historiske navn:

Iblant er ID brukt figurlig ved et ord for land eller språk:

IG

IG ="virkning, årsak eller forandret handling". Det som står foran IG viser alltid resultatet av handlingen.

Man kan lage IG- verb fra en rot som uttrykker en handling ( som normalt er et verb). Et slikt IG- verb betyr at man bevirker at noen gjør den angående handlingen. Objektet til IG- verbet er det som skulle vært subjektet i det enkle verbet.

Man kan utgå fra et ikke transitivt verb:

Man kan også gå ut fra et transitivt verb. Objektet til IG- verbet er enten subjektet til det enkle verbet, eller objektet til det enkle verbet:

Man kan også lage IG- verb av en rot, som normalt er substantiv.

Et slikt IG- verb kan bety, at man handler slik, at objektet blir slik, som roten viser, men det kan også bety, at man lager objektet slik som roten, eller det kan bety, at man forårsaker, at objektet gjør en handling, som forholder seg til roten:

Man kan også lage IG- verb av setningsdel med preposisjon:

Det motsatte av sen...igi kan man i teorien uttrykke med kun.. igi , men slike ord bruker man normalt ikke, fordi enkle ord har med seg selv slik betydning: maski = " kunmaskigi " , vesti = " kunvestigi " . I slike tilfeller kan man som alternativ til sen...igi bruke prefikset MAL uten IG: malvesti = senvestigi , malmaski = senmaskigi . Senfortigi er mer eller mindre av samme betydning som malfortigi . Det motsatte av senfortigi er i teorien " kunfortigi ", men det er unødvendig tungt ord. I stedet sier man enkelt fortigi .

Man kan også lage IG- verb av småord eller affiks:

Når roten hverken har egenskap eller handling, kan man nøle, om man skal bruke et enkelt verb uten suffiks, eller verb med suffikset IG. Ofte gir språktradisjonen det enkle verbet IG- egenskaps betydning: konfuzo = forvirring → konfuzi = skape forvirring. Noen ganger velger tradisjonen å velge former med IG: grupo → grupigi = sette sammen en gruppe(r), få i stand en gruppe (r). Noen ganger gir tradisjonen forskjellig betydning til den enkle IG- formen, men begge betydningene er IG- egenskaper: koloro → kolori = gi til noen sin farge, være den som gir farge til noen; koloro → kolorigi = handle slik, at noe blir farget. Man kan likevel ikke påstå, at alle alltid skal følge denne delikate forskjellen. Man må i det minste tolerere, hvis noen blander f.eks. kolori og kolorigi . Noen ganger har den enkle formen betydning, som ikke har IG- egenskap: lumo → lumi = kaste ut lysstråler; lumo → ordi eller ordigi = skape orden, legge i orden, ordne. Nå for tiden foretrekker man vanligvis formen ordigi .

Ofte legger man til unødvendig IG til et verb, som normalt ikke har det. Det kan bli tolerert, særlig hvis forståelsen blir bedre, men normalt bruker man de vanlige formene. Ikke alltid er formene helt stabile. I noen tilfeller er muligens IG- suffikset helt nødvendig, for den enkle formen har knapt noen annen betydning. Da må man muligens i framtiden begynne å bruke den kortere formen uten IG. Ofte kan begge formene brukes parallelt uten betydningsforskjell: loki/lokigi , arkivi/arkivigi , listi/listigi .

IG forekommer vanligvis med verbendelse, men kan også ha O- endelse, A- endelse eller E- endelse. Slike former viser den samme handlings betydningen som verbets form: akrigo = " handlingen å spisse ", akriga = " forhold til handlingen å spisse, spissende ", sidigo = " handlingen å sette seg ", sidige " forholde seg til handlingen å sette seg, settende ", edzigxo = " handlingen å gifte seg ", edziga = " forhold til handlingen å gifte seg ".

IG brukes også som vanlig rot: igi =   forårsake at noen gjør en handling.

IĜ

IGX =   " overgang til ny tilstand, til nytt sted, til ny handling ". Det som står foran IGX viser alltid resultatet av overgangen.

IGX - verb laget av intransitive verb viser overgang til den angående handlingen. IGX ved slike verb er da nesten like med prefikset EK . Noen ganger viser slike her IGX- verb en nyanse, at handlingen skjer av seg selv, eller at handlingen skjer ufrivillig:

Man kan også lage IGX- verb av transitive verb. I et slikt verb har IGX ikke noen betydning for overgang. Her tjener IGX bare til å gjøre verbet intransitivt, for å forandre ordets betydning i setningen:

Et IGX- verb laget av et transitivt verb ligner ofte på pasiva verbo . Forskjellen er at IGX- verbet viser, at handlingen mer eller mindre skjer ved seg selv, eller at man ikke er interessert i årsaken til handlingen: Li estis naskita en Januaro. Normal passiv setning. Man venter i prinsippet en handling, som er fullført med et resultat ( på grunn av IT- formen). Li naskiĝis en Januaro. Han ble født. Mer oppmerksomhet til det fødte, barnet, enn til den som fødte moren.

Man kan også lage IGX- verb av en rot, som normalt er substantiv. Et slikt IGX- verb kan bety, at subjektet er blitt slik, som roten viser, eller at den blir lik roten, eller at det skjer en handling til det som karakteriserer roten:

Man kan også lage IGX- verb av setningsdeler med preposisjon. Den presise betydningen er avhengig av preposisjonen. Hvis f.eks. preposisjonen er et sted eller en bevegelse, betyr IGX " bevege, gå, flytte ":

Man kan også lage IGX- verb av småord eller affiks:

IGX forekommer vanligvis med verbendelse, men kan også ha O- endelse, A- endelse eller E- endelse. Slike former viser den samme betydning av handlingen som verbformen: akrigxo = " handlingen å bli spiss ", akrigxa = " Relatert til handlingen å bli spiss ", sidigxo = " handlingen å sette seg ", sidigxe = relatert til handlingen sette seg, sittende ", edzigxo = " handlingen å gifte seg ", edzigxa = " forhold til handlingen å gifte seg ", unuigxo = " handlingen å forenes ".

Iblant kan IGX -ord med O- endelse også vise resultat av transitiv handling: Unuiĝo Franca por Esperanto (navn til forening ).Dio nomis la sekaĵon Tero, kaj la kolektiĝojn de la akvo Li nomis Maroj.

IGX brukes også som vanlig rot: igxi =   bli.

IL

IL ="instrument, apparat, verktøy".

Suffikset IL har meget generell betydning. For å uttrykke seg mer eksakt kan man gjøre sammenføyninger med andre røtter, f.eks. : presmasxino , transportaparato , vendauxtomato . Men ofte er det tilstrekkelig med IL- formen.

I noen få IL- ord er handlingselementet underforstått. Det som står foran IL, viser ikke selv handlingen, men f.eks. resultatet av handlingen: fajro → fajrilo = verktøy for å lage fyr ( ikke verktøy for å fyre)

IN

IN ="kjønnet som kan føde". Suffikset IN kan man bruke bare ved noe som kan ha kjønn, nemlig mennesker eller dyr. IN legger til en betydning av kvinnelig kjønn (og fjerner eventuell betydning av hannkjønn.

Oftest legger man IN til et ord med mannlig betydning. Det får da kvinnelig betydning.

Man kan også legge IN til et ord som er kjønnsnøytralt, men det skjer veldig sjelden. Det kjønnsnøytrale ordet får da kvinnelig betydning:

Ved et neutralt ord kan man vise hannkjønn med rotordet VIR brukt som prefiks eller adjektiv .

Det eksisterer noen ord som i seg selv er hunkjønn: damo , nimfo , matrono , putino (ikke sammensatt ! ) o.a. Slike ord skal ikke ha IN i tillegg.

IN brukes også som vanlig rot: ino = hunndyr ( eller menneske); investajxo = klær til kvinner, dameklær

IND

IND ="fortjener eller er verd å bli gjort". Man kan bruke IND bare ved transitive verb:

ING

ING ="holder, som man /delvis) setter noe i". Det som står foran ING viser normalt det som man delvis setter inn i holderen:

ISM

ISM ="doktrine, bevegelse, system, handlingsmåte "o.l. Noen ganger viser ISM-ord også et enkelt eksempel på en spesiell handlingsmåte. Betydningen av ISM varierer mye, og er meget avhengig av hva det står bak.

IST

IST ="person som ofte er opptatt med noe ( muligens profesjonelt)". Det som står foran IST, er alltid det som personen arbeider med.

Det er ofte en misforståelse at IST er det samme som en " profesjonell ", men dets betydning er videre:

Ved behov er det mulig å lage mer presise ord. Istedenfor det generelle fisxisto kan man snakke om fisxkaptisto , som fisker ( fanger fisk), om fisxbredisto , som oppdretter fisk, og om fisxvendisto , som selger fisk.

For et IST- ord eksisterer ofte et lignende ISM- ord. Forholdet mellom de to formene til slike ordpar kan være meget forskjellig: alkoholisto = person som er avhengig av alkohol, rammet av alkoholisme; alkoholismo = sykdom avhengighet av alkohol; kapitalisto = en person som har mye penger; kapitalismo = økonomisk system til privat kapitaleierskap. Det eksisterer også mange ord, som slutter med " ist " eller " ism ", og som viser diverse istojn og ismojn, men som likevle ikke er sammensatt, f. eks.: turisto - turismo , fasxisto - fasxismo , ekzistencialisto - ekzistencialismo .

Ofte IST betyr " støtter av svarende ismo ". Da IST = ISM-AN: oportunisto = oportunismano, en som handler ifølge med opportunisme; komunismo kommunist, en som støtter kommunismen. Men IST er ikke alltid likt til ISM-AN. F.eks. kapitalisto er ikke likt med kapitalismano . ( Tilhenger av det kapitalistiske system ).

Notis: AN og IST er i noen tilfeller meget nære. Da kan man velge etter ønske. Man blir vant til å bruke det som skaper den mest internasjonale formen. Man snakker f.eks. normalt om Kristo , Kristano og Kristanismo . Formene Krististo og Kristismo forekommer aldri. De kunne vært like logisk, men mindre internasjonale. Sammenlign med Budhisto men man bruker også Budhano , like logisk, men om Budhanismo snakker man ikke. ( Noen bruker istedenfor Budao , Budaisto og Budaismo .)

Man må da absolutt ikke si kirurgisto, astronomisto, ekologisto o.s.v. Men i mange tilfeller kan man likevel med suffikset IST skape parallelle ord for en slik person, hvis det eksisterer et særskilt ord for det, som han syssler med.

NJ

Per NJ lager man kjærlige navn til damer. Foran NJ bruker man forkortning av navnet. Vanligvis beholder man 1 til 5 bokstaver:

Ved å bruke NJ fjerner man normalt et eventuelt IN- suffiks. Noen ganger kunne man likevel holde tilbake vokalen til IN, hvis det ville hjulpet å skape bedre godlydende form: kuzino → Kuzinjo, knabino → Knabinjo. Mulig man til og med kan bruke det overflødige IN- suffikset, hvis det hjelper til bedre ordklang: Klaro → Klarino → Klarinjo.

OBL

OBL ="multiplikasjon". OBL er brukbar ved tallord og ord med lignende betydning. Det som står foran OBL, viser alltid med hvor mye man skal multiplisere.

OBL- ord med A- endelse kan også bety at noe består av så mange deler:

Foran OBL skriver man alltid tallet. Man kan for klarhet bruke delingsstrek. Strekene setter man der, hvor det er spacetoj en la origina nombro : dek du → dekduoblo aux dek-duoblo ; Dudek → dudekoblo ; du mil dudek → dumildudekoble eller helst du-mil-dudekoble . De samme skrivereglene gjelder for suffiksene ON og OP .

ON

ON =" divido". ON er brukbar bare ved tallord og ord av samme betydning. Det som står foran ON viser alltid med hvor mye man deler:

For ON- ord bruker man de samme skrivereglene som for OBL

Noen ganger forveksler man ON med roten PART. Man kan ikke si f.eks. *landono* for landparto = " del av et land ". ON viser ikke del av det som står foran det, men del av noe annet. Triono er ikke en del av tre , men en av tre like store deler av noe.

OP

OP ="en gruppe med bestemt antall medlemmer". OP er brukbart bare ved tallord og lignende ord. Det som står foran OP, viser alltid hvor mange medlemmer det er i gruppen:

For OP- ord bruker man de samme skrivereglene som for OBL .

Foran O- endelse er det mulig å ikke bruke OP suffiks, fordi den enkle O- formen har ved tallord blant annet samme betydning:

UJ

UJ ="noe, som er utsett til å inneholde noe bestemt". UJ har i praksis tre forskjellige betydninger: "innholdsverktøy", "vokster" og "land". Det som står foran UJ, viser alltid hva som er (eller skjer) i saken.

UJ kan vise spesielle beholdere, vase, eske o.s.v., som brukes for å inneholde noe, eller som en kan gjøre en eller annen handling med

For større nøyaktighet kan man lage sammensetninger med andre rotord, e. eks. : teskatolo , tekrucxo , tetaso , cigarskatolo , cigaredpaketo , konservoskatolo .

Bemerk at det som står foran UJ er alltid tvunget til å vise innholdet, mens det som står foran SKATOL, VAZ o.s.v. kan vise noen ganger innhold, andre ganger materiale, andre ganger noe annet, f.eks. ladskatolo = " eske av bly ", lignositelo = " trespann ". Men lignujo er absolutt " beholder for tre ".

Ved navn på frukt, bær eller blomster kan UJ vise noe som vokser, normalt trær eller busker, som gir frukt, bær eller blomster:

Man kan også si pomarbo, vinberarbusto o.s.v.

Ved navnet på et folk så betyr UJ alltid landet til de folkene:

Noen ganger lager man land- eller regionale UJ- ord av andre slags ord:

I landnavn bruker man som alternativ til UJ også roten LAND som suffiks, og det ikke offisielle suffikset I. De fleste landene har likevel ikke sammensatte navn, f. eks. Usono , Birmo , Lihxtensxtejno , Islando ( ikke laget med roten LAND !) o.a. I slike tilfeller bruker man suffikset AN for å vise navnet på innbyggerne: Usonano , Birmano o.s.v.

UJ brukes også som vanlig rotord: ujo = vase, eske, innholdsverktøy; enujigi = sette i vase o.l. I slike tilfeller har UJ aldri betydning med land eller vokster.

UL

UL ="person karakterisert med noe". Det som står foran UL, viser alltid det som karakteriserer personen.

Man bruker også regelmessig UL i noen navn på dyreslag, selv om det ikke handler om personer:

Det skjer at man bruker UL figurlig for mange forskjellige affærer, også ikke levende, som man vil presentere som om de var personer:

Hos ord, som i seg selv viser en person, trenger man ikke unødvendig UL. Vær særlig oppmerksom på partisipp med O- endelse. Slike partisipp viser alltid en person, og det vil da normalt være feil å legge til UL. Ikke si * parolantulo * , kurintulo * , * konatulo * , men bare parolanto , kurinto , konato . Hvis man likevel legger til UL til partisipp med O- endelse eller til et annet personord, da skaper man et ord med spesiell betydning. Virulo er ikke likt med viro , men betyr " en person karakterisert med hannegenskaper " = vireculo . Konatulo er i prinsippet " en person karakterisert med kjennskap " = famulo , mens konato er enkelt en " person som noen kjenner ".

UL brukes også som vanlig rot: ulo = nbsp; en person uten spesielt kjennetegn

UM

Suffikset UM har ikke en bestemt betydning. Med det lager man ord som har et forhold til det som står foran UM. Alle UM -ord må man lære spesielt. Det eksisterer likevel grupper med UM- ord med lignende betydning.

Mange UM- verb betyr " handle på en bestemt måte ved hjelp av det som står foran UM ":

Noen UM -verb betyr " utruste på den måten som står foran UM ":

En gruppe med UM- verb viser måter å henrette, myrde:

Noen UM -ord er navn på kledeler eller en enkel sak. Det som står foran UM viser kroppsdelen hvor saken finnes.

UM blir brukt i matematikk for å lage navn på nummersystemer. Man setter UM etter et tall som viser hvor mange siffer systemet bruker

Noen andre UM- ord:

Hvis man vil skape nye UM -ord, må man være meget forsiktig, fordi andre vil muligens ikke forstå det. UM -ord som er tilsluttet noen av de forannevnte gruppene blir lett akseptert, mens UM -ord som ikke ligner allerede eksisterende UM -ord er vanskelig å innføre. Ofte lager man likevel for tilfelle UM- ord som blir forstått av sammenhengen, og som etterpå forsvinner.